Det globale skattesystemet
På S Church Street på Caymanøyene er det registrert 18 000 selskaper. Men, tror du både et sosiale medier-selskap, et fiskeselskap, og et gruveselskap, har tjent overskuddet sitt på Caymanøyene?
Caymanøyene er et kjent skatteparadis, og eksemplet over illustrerer hvordan multinasjonale selskaper gjennom postboksselskaper får adresse i et skatteparadis, slik at de kan flytte overskudd på papiret og unngå å betale skatt der de egentlig skal. Eksemplet over illustrerer at mange multinasjonale selskaper velger å flytte overskuddet sitt til skatteparadiser for å betale så lite skatt som mulig. Hva skjer da med landene hvor selskapet egentlig har tjent overskuddet sitt?
De mister store skatteinntekter.
Flere multinasjonale selskaper driver med skatteunngåelse. Det er et globalt urettferdighetsproblem som rammer utviklingsland spesielt hardt.
Ifølge rapporten "The State of Tax Justice 2024" av Tax Justice Network, flyttes 1 420 milliarder USD av multinasjonale selskapers profitt til skatteparadis årlig. Dette gjør at verdens myndigheter hvert år taper ca. 350 milliarder USD i rettmessige skatteinntekter. Andre forskere hevder også at tallet er mye høyere. Rike land taper mest i sum, men utviklingsland taper relativt sett mest. Dette er fordi de har større sosiale utfordringer som må dekkes med disse inntektene. Skatteinntektene som går tapt, kunne nemlig blitt brukt på å finansiere velferd, bærekraftig utvikling og grunnleggende tjenester for menneskene i verdens land.
Det første steget i kampen mot multinasjonale selskapers skatteunngåelse, er åpenhet. Vi må kunne ha innsyn i den økonomiske situasjonen til selskapet i hvert land, for å finne ut om selskapet betaler riktig mengde skatt, på rett sted og til rett tid.
Land-for-land-rapportering (LLR) er løsningen for å få bukt med dette hemmeligholdet. Det er en rapporteringsstandard som gjør det lovpålagt for store multinasjonale selskaper å informere offentligheten om nøkkeltall for sin bedrift. Slik kan vi finne ut om selskapet betaler mindre skatt enn de egentlig skal- for eksempel ved å flytte overskuddet sitt til skatteparadiser. Dette gir oss et bedre grunnlag for å tette smutthullene i skattesystemet, som igjen fører til at myndighetene kan hente inn skatteinntektene sine. LLR er dermed en viktig katalysator for økt skatterettferdighet globalt.
"Hva skjer i kampanjeperioden?"
Politisk skolering om kapital flukt: https://fb.me/e/50M9VE4UN
Sør-Nord Utviklingsseminar: Hvor er Penga? https://fb.me/e/5McfFCQh8
Lommelykttog 3/10, 10/10, 17/10: Send oss en DM på Instagram @changemakernor
Demonstrasjon på Eidsvoll plass: 16/10, 16:00
Paneldebatt 16/10
De globale konsekvensene av skatteunngåelse
Kapitalflukt er et globalt problem som rammer alle land, men særlig utviklingsland, fordi skattepliktige midler utgjør en langt større andel av deres BNP enn i rikere land. Dette fører også til økt ulikhet, både globalt og nasjonalt. Siden 2015 har den rikeste 1 % hatt mer formue enn resten av verdens befolkning til sammen. Den anerkjente organisasjonen Oxfam, som jobber globalt for å bekjempe ulikhet, skriver at denne ekstreme økonomiske ulikheten drives av skatteunndragelse og skatteomgåelse som har nådd et enestående omfang. denne ekstreme økonomiske ulikheten drives av skatteunndragelse og skatteomgåelse som har nådd et enestående omfang. Mens millioner av mennesker lever i fattigdom, fortsetter rike enkeltpersoner og selskaper å unndra seg skatt ved å utnytte hemmeligholdet som skatteparadiser tilbyr og frarøver dermed de fattigste landene muligheten til å tilby grunnleggende tjenester.
700 millioner mennesker lever i ekstrem fattigdom i dag. Samtidig eier verdens 1% rikeste 43% av finansielle verdier i verden. Syv av ti av verdens største selskaper har en CEO eller hovedaksjonær som er milliardær.
Norges bistandspenger går blant annet til fattigdomsbekjempelse, utdanning, helse og demokratibygging. Men dette motarbeides av kapitalflukt.Like mye penger som kommer inn i Afrika i form av bistand og utenlandske investeringer, forsvinner også ut av kontinentet på ulovlig vis gjennom skattetriksing eller kapitalflukt. Dette er et alvorlig problem som hemmer lands mulighet for økonomisk vekst, sosial utvikling og demokratibygging. Det er også dypt urettferdig; der noen få blir rike på andres tapte ressurser.
Samtidig er dette et problem som rammer alle land, og derfor burde alle ha en interesse av å løse det. De som legger til rette for skatteflukt, er de som taper mest i sum… Derfor burde alle være interessert i å løse dette problemet. “The hurtful 8” huser 8% av verdens befolkning og er navnet på de 8 landene som legger mest til rette for kapitalflukt, det er: USA, Canada, Australia, Japan, Israel, New Zealand, Sør-Korea, Storbritannia. Denne gruppen illustrerer at alle burde være opptatt av å få bukt med skatteunngåelsen, de står nemlig for nesten 50% av de globale skattetapene, samtidig som det er de selv som taper mest i sum. Men, siden de er finansielt sterke, går økonomien i landet bra. Dette viser hvordan kapitalflukt forsterker skjevheten i det globale skattesystemet og rammer utviklingsland hardest.
Løsningen:
Åpenhet og land
for land-rapportering
Det første steget i kampen mot multinasjonale selskapers skatteunngåelse, er åpenhet. Vi må kunne ha innsyn i den økonomiske situasjonen til selskapet i hvert land, for å finne ut om selskapet betaler riktig mengde skatt, på rett sted og til rett tid. Videre vil det gi investorer muligheten til å ta mer informerte finansielle avgjørelser, som gjør økonomien mer effektiv og bærekraftig. I tillegg handler det om å bruke åpenhet for å bygge et rettferdig marked, der næringslivet konkurrerer på like vilkår – og alle land, også Norge, får sin rettferdige del av kaka.
Hvis et konsern har økonomisk virksomhet i Norge over tid, bør det også bidra med skatt. Med land-for-land-rapportering kan vi se om dette er tilfellet. Dette er en form for rapportering hvor selskaper oppgir økonomiske nøkkeltall som inntekter, overskudd, skatt og antall ansatte, i hvert land de har virksomhet. Om det er høy økonomisk aktivitet i Norge, men lavt skattebidrag, og lav økonomisk aktivitet, men store overskudd i skatteparadis, kan det være tegn på at overskudd flyttes ut av Norge for å unngå beskatning. Åpenhet om dette er en forutsetning for å oppdage og tette hull i det norske og det internasjonale skattesystemet.
Offentlig land-for-land-rapportering ble først introdusert av sivilsamfunnet i 2003. I 2016 ba et enstemmig Storting om at Norge skulle innføre utvidet offentlig land-for-land-rapportering. Det har enda ikke blitt fulgt opp.
Changemakers kampanje «Hvor er penga?» krever at Norge endelig innfører land-for-land-rapportering. I dag finnes det riktignok flere forsøk på LLR, men ingen av dem løser problemet: De er svake, fulle av hull og lar selskaper fortsette å skjule overskuddet sitt. Et enstemmig Storting ba allerede i 2016 regjeringen om å innføre strengere regler; andre gang i 2021, men regjeringen har sviktet med å innføre det. I statsbudsjettet for 2024-2025 skriver Finansdepartementet at de tar sikte på “å utarbeide og høyre framlegg til lovendringar, med utgangspunkt i nye EU-reglar (direktiv (EU) 2021/2101)”.
EU-direktivet fra 2021 bør ikke innføres uten vesentlige endringer i norsk lov. Direktivet er ikke bra nok, og vil ikke harmonisere lappeteppet av ulike regelverk, men snarere legge ned enda et teppe. EUs regelverk for land-for-land-rapportering har store hull: Det gjelder bare virksomhet i EU og på EUs mangelfulle skatteparadislister, lar selskaper holde tilbake informasjon i opptil fem år, og omfatter kun de aller største konsernene. For at LLR skal virke etter hensikten, må det gjelde alle land et konsern opererer i og omfatte flere selskaper.
Samtidig rører det på seg internasjonalt, og vi står ved et veiskille. Enten blir Norge hengende etter og innfører et alt for dårlig EU direktiv, eller så går vi foran med en gjennomgående og effektiv LLR som åpenhetsverktøy. Vi trenger et regelverk som faktisk virker: som gjør selskapers nøkkeltall tilgjengelige for alle, som inkluderer utviklingsland, og som møter de beste globale standardene. Først da kan vi avsløre skatteflukten og sikre at alle betaler sin rettmessige og rettferdige del. Hvis ikke må vi fortsette å spørre: Hvor er penga?
5 gode grunner til å innføre land-for-land-rapportering:
1. Åpenhet er første steget mot å tette hullene i skattesystemet
2. Det er et enkelt og kostnadseffektivt tiltak å innføre
3. Investorer etterspør det
4. Bedre konkurransevilkår for mindre bedrifter
5. Rettferdighet og demokrati
1. Åpenhet er første steget mot å tette hullene i skattesystemet
Tallene lyver ikke: mange multinasjonale selskaper driver med skatteunngåelse. Når dette kan skje gjennom å utnytte smutthull i regelverket, er det åpenbart at regelverket ikke er godt nok. Det er et stort demokratisk problem med mye hemmelighold, og det gjør det også vanskeligere for de som utformer regelverket og for de som håndhever det, å gjøre jobben sin godt. Land-for-land-rapportering er løsningen for å få bukt med dette hemmeligholdet og avdekke smutthullene, som igjen gir bedre grunnlag for å tette dem. Rapporteringsstandarden gjør at alle multinasjonale selskaper må oppgi nøkkeltall for sin bedrift, som hva de tjener, hvor de opererer og hvor mange ansatte de har i ulike land. Når selskaper må offentliggjøre hva de tjener, hvor de har ansatte og hvor mye skatt de betaler i hvert enkelt land, kan vi avdekke potensiell skatteunngåelse og sikre at alle selskapene bidrar med sin rettferdige andel.
LLR er ikke endestasjonen, men virker som en katalysator. Altså vil ikke LLR føre til økte skatteinntekter direkte. Men, åpenhet er det første steget på veien. Det vil gi land og andre viktige interessenter som investorer tilgang på informasjon som vil avsløre om multinasjonale selskaper unngår å betale riktig mengde skatt, på rett sted, til rett tid. Dessuten vil det gi insentiver til å ikke benytte seg av skatteparadiser, nettopp fordi sjansen for å bli avslørt er mye større. LLR vil sannsynligvis føre til mindre tapte skatteinntekter fra multinasjonale selskapers skatteunngåelse på sikt.
2. Det er et enkelt og kostnadseffektivt tiltak å innføre
De aller fleste multinasjonale selskaper samler allerede inn informasjonen som inngår i en land-for-land-rapport, internt. Flere av de største multinasjonale konsernene i verden er også pålagt å levere land-for-land-rapporter til skattemyndighetene gjennom OECDs system, og dataene om omsetning, overskudd, skatt og ansatte finnes derfor allerede i selskapenes regnskapssystemer.
Å gjøre rapporteringen offentlig handler derfor ofte ikke om å lage nye tall, men bare om å publisere dem åpent i en standardisert form. Dette krever minimale ekstra ressurser og ingen store investeringer i nye systemer. Samtidig kan det redusere selskapenes risiko for omdømmetap, fordi åpenhet bygger tillit hos både myndigheter, investorer og forbrukere.
Dessuten er det andre selskaper som går foran. Global Reporting Initiative har laget en gullstandard for LLR som kalles GRI-207. Det er en frivillig rapporteringsstandard som benyttes av 26% av de 1000 største selskapene verden over i dag. Det viser at det er mulig, så lenge selskapene har lyst. Samtidig viser det også at alle ikke har lyst, og da må vi gjøre det lovpålagt.
3. Investorer etterspør det
I dag kan selskaper skjule aggressiv skatteplanlegging bak hemmelighold, men når nøkkeltall som overskudd, skatt og antall ansatte i hvert land blir offentlig tilgjengelig, øker risikoen for omdømmetap dersom de forsøker å flytte overskudd til skatteparadis. Åpenhet er dermed starten på en god sirkel av mer ærlig forretningspraksis.
Stadig flere investorer etterspør LLR for å sikre at de ikke plasserer kapital i selskaper som driver med uetisk skatteunngåelse. Dermed kan manglende åpenhet føre til at selskaper mister investorer, mens åpenhet kan gjøre dem mer attraktive i kapitalmarkedene. Kort sagt: Når selskapene vet at verden følger med, blir det både tryggere og mer lønnsomt å opptre ansvarlig.
4. Bedre konkurransevilkår for mindre bedrifter
Land-for-land-rapportering kan også bidra til mer rettferdige konkurransevilkår for små og mellomstore bedrifter. I dag taper mange mindre aktører i konkurransen mot store multinasjonale selskaper som har ekspertise og ressurser til å bruke skatteplanlegging og kompliserte selskapsstrukturer for å minimere skatten sin. Dette gir de største selskapene en urettferdig kostnadsfordel som ikke nødvendigvis gjenspeiler reell effektivitet eller innovasjon. Med land-for-land-rapportering blir det vanskeligere å skjule aggressiv skatteplanlegging, noe som kan redusere denne konkurransevridningen. Dermed får mindre bedrifter, som ofte betaler skatt der de faktisk har aktivitet, bedre forutsetninger for å konkurrere på like vilkår. Dette vil også være positivt for norske bedrifter i Norge.
5. Rettferdighet og demokrati
Land-for-land-rapportering er dessuten et viktig virkemiddel for å fremme global rettferdighet og styrke demokratiet. I dag finnes det flere forsøk på LLR, men reglene som finnes har alle mangler. I 2015 la OECD frem sitt forsøk på LLR, som siden har blitt implementert i svært mange land. Likevel viser tall at OECD sitt forsøk ikke har ført til mindre skatteunngåelse, men at den totale summen av tapte skatteinntekter faktisk har økt siden reglene kom på plass. Regelverket bygger dessuten på frivillige standarder, såkalt «soft law», som gir land stor frihet til å velge om og hvordan de vil implementere reglene, noe som fører til fragmenterte og ujevne løsninger globalt. En annen svakhet er at land-for-land-rapporteringen under OECD ikke er offentlig, men kun tilgjengelig for skattemyndigheter, og mange lavinntektsland mangler både tilgang og kapasitet til å hente ut informasjonen. Dermed utestenges nettopp de landene som taper mest på at multinasjonale selskaper flytter overskuddet sitt til skatteparadiser. I tillegg prioriterer OECD ofte interessene til rike medlemsland, som da reglene for digital skattlegging ble forhandlet frem, mens utviklingsland ble stående på sidelinjen. Alt dette gjør at dagens system ikke kan sikre reell global skatterettferdighet.
Når selskaper flytter overskudd ut av utviklingsland, mister disse landene viktige skatteinntekter som kunne ha finansiert helsetjenester, skoler og infrastruktur. Konsekvensene av dette er dypt urettferdige. LLR kan bidra til å rette opp denne maktubalansen ved å gjøre informasjon om hvor selskaper tjener penger og betaler skatt åpent tilgjengelig for alle. Når sivilsamfunn, journalister, forskere og beslutningstakere i utviklingsland får tilgang til denne informasjonen, styrkes deres mulighet til å stille både selskaper og egne myndigheter til ansvar. På den måten kan LLR bidra til en mer demokratisk og rettferdig global økonomisk orden, der også land i Sør får et reelt grunnlag for å hevde sine interesser og sikre egne skatteinntekter.
Til slutt kan økt skattlegging i seg selv ha en demokratibyggende effekt. Når borgere og næringsliv betaler skatt, får de en direkte interesse i hvordan staten forvalter midlene, og de krever mer åpenhet og ansvarlighet tilbake. Dette prinsippet, ofte oppsummert som «no taxation without representation», har historisk vært avgjørende for utviklingen av demokratiske samfunn.
Derfor jobber Changemaker opp mot norske beslutningstakere for å innføre land-for-land-rapportering etter disse kravene:
1) Alle store multinasjonale selskaper som har virksomhet i Norge skal produsere land-for-land-rapporter. Rapportene skal omfatte alle land der selskapene har virksomhet.
2) Rapportene skal offentliggjøres på en felles nettside i offentlig regi. Manglende eller ufullstendig rapportering skal sanksjoneres.
3) Norge må ta en aktiv rolle for å sikre at land-for-land-rapportering blir en del av den internasjonale skattekonvensjonen i FN.
Kampanjekravene er utviklet i samarbeid med Tax Justice Norge.
Vil du lære mer?
Sjekk ut:
- Pengeland av Oliver Bollough
- Skjult av Tax Justice Norge
- Forklaring av LLR av Fair Tax Foundation
- Pengeland, podcast av Tax Justice Norge
Vil du bli med i kampen for global skatterettferdighet? Bli med i Changemaker! Det koster bare 50kr i året. Vipps 50kr til 242601 og merk betalingen med: Telefonnummer, adresse og fødselsdato.
Velkommen med i kampen for en rettferdig verden!
Takk til:
Designer av grafisk profil- Aurora Håkonsen
Nettside utviklere- Aron Kleven, Momodou Serey Jallow, Marius Knutsen-Øy og August Stenbrenden
Kildeliste:
Utenriksdepartementet. (2025, 26. juli). Aukrust på G20-møte i Sør-Afrika: – Må stanse ulovlige pengestrømmer. Regjeringen.no. URL:
Pettersen, K. (2023, 21. april). Hva skjer når multinasjonale selskaper utnytter skatteparadiser for å betale minimale skatter? NMBU. URL:
Tax Justice Network. (2024, 19. november). The State of Tax Justice 2024 URL:
Zucman, G. (2015). The hidden weath of Nations: The scourge of tax heavens. University of chica press. Oxfam. (2016, 21. april). Inequality and poverty: the hidden costs of tax dodging. URL:
Oxfam. (2024). Inequality: Executive Summary: How corpaorte power divides our world and the need of a new era of public action. URL:
https://oxfamilibrary
.openrepository.com/
World Bank group. (2024). Pathways out of the polycrises. URL: